Men likevel:

1. Gjenbruk:
Ferdig løsning kan ikke fritt brukes videre av alle de andre kommunene.

2. Spesialtilpasninger:
Dersom kommunene ønsker videre tilpasninger (uavhengig av behov fra andre kommuner) vil i mange tilfeller til og med partnerne komme til kort: Det vil veldig ofte være nøye avgrensede deler av koden som kun er tilgjengelig gjennom API for partnerne og som gjør at disse alltids må gjøre API-spesifikke “workarounds” for å få til spesialtilpasninger.

Dette gjelder i høyeste grad .NET-programmering mot web. Der må man enten greie seg med HTML fra 2001 (bokstavelig talt) som spyttes ut fra f.eks. tableGrid og lage workarounds eller produsere helt egne UserControls for tabeller (som jeg gjerne skulle delt med andre), for det meste fra bunnen av, for å få det til å kjøre fort nok.

Her er det dessverre ingen muligheter for å “gå til kilden” for å reparere (de ofte små) problemene og resultatet blir at det enten lages en workaround eller en separat løsning fra bunn.

Eksempelet er kanskje ikke det beste men er vel for meg kanskje noe av det som gjorde at Ting Tok Tid når det egentlig ikke var nødvendig.

(Jeg kan heller ikke ta med meg forbedringene vi gjorde til neste arbeidsgiver for å kunne gjøre jobben raskere og bedre der, ei heller kan andre benytte seg av det.)

Argumentet med leverandør-uavhengig kode løste EPiServer veldig elegant ved å ha flere partnere som solgte produktet. Så skulle en partner gå konk, eller samarbeidet går dårlig, så finnes det nok av andre å ta av.

I tillegg var all kildekoden deponert i en såkalt Escrow-avtale. Om EPiServer selv gikk konkurs så ville alle kunder og partnere få tilgang til kildekoden.

Åpen kildekode er det samme som leverandør-uavhenging kode og denne egenskapen er langt viktigere enn innkjøpsprisen på koden.

Med proprietær kode kan man lett oppleve at på grunn av begrensningene i lisens-avtalen så kan en forbedring som lages etter timespris for Bergen ikke kan benyttes i Oslo uten at sistnevnte må tegne en ny lisensavtale og må ut med nye beløp.

Dermed oppnår man gjenbruk og kan lettere nå målet med at kommunens etater skal kunne tilby det samme og med samme kvalitet uansett hvor man er i landet.